Lufttettheten i et bygg vil være avgjørende for at flere av kravene i TEK skal kunne oppnås. Under finner du en illustrasjon på det mest vanlige punktene for infiltrasjon. Det varierer fra bygg til bygg, men illustrasjonen er generisk og belyser de viktigste punktene.Sparer 3,7 milliarder kroner ved å stoppe luftlekkasjer i bygg

  1. Krypkjeller og ventilasjon under gulv
  2. Åpninger i og rundt bjelkelag
  3. Lekkasjer i vinduer og dører
  4. Utilsiktede åpninger i forbindelse med bjelkelag
  5. Åpninger i inn festning og rundt vinduer
  6. Utettheter i overgang mellom vegg og tak.
  7. Åpne pipeløp
  8. Åpninger rundt loftsluker
  9. Gjennomføringer i tak
  10. Ventilasjon gjennom klimaskall og ut
  11. Badromsventilasjon
  12. Utettheter rundt avløpsrør og vannrør på bad
  13. Kjøkkenventilator
  14. Utettheter rundt avløpsrør og vannrør på kjøkken
  15. Åpninger i og rundt overgang mellom fundament/såle og vegg
  16. Elektriske gjennomføringer i vegger

Dersom en bruker energitiltak eller energirammer etter teknisk forskrift er det konkrete krav rundt Lufttetthetventilasjon og komfort. I tillegg kommer fruktskader som ligger som den største trusselen mot integriteten til bygger.

LUFTTETTHET

Det stilles et konkret krav til lufttetthet i form av lekkasjetall. Dette for å sette en grense for hvor stort infiltrasjonsvarmetap som er tillatt ut av bygningskroppen. Infiltrasjonsvarmetapet kan deles i to kategorier.

  1. Varmetap i form av varm luft som transporteres i gjennomgående utetthet i klimaskjermen.
  2. Varmetap ved redusert isolasjonsevne som et resultat av anblåsning inn til isolasjonssjiktet i klimaskjermen.

I TEK er det førstnevnte form for infiltrasjonsvarmetap det stilles krav til da det kun stilles krav til veggens endelige lekkasjetall. Her stilles det med andre ord et krav som reduserer oppvarmingsbehovet direkte.

Bruker man energitiltak er kravene til til Lekkasjetall ved 50 Pa trykkforskjell:

– Småhus ≤ 2,5 luftvekslinger pr. time. Med småhus menes frittliggende eller sammenbygde bolighus med inntil to etasjer pluss eventuell sokkel- eller underetasje og loft.

– Øvrige bygninger ≤ 1,5 luftvekslinger pr. time. Her menes all annen bebyggelse enn det som er definert under småhus

Energirammer gir rom for å prosjektere energiregnskapet til bygget i mer detalj og man kan prosjektere med bedre tetthet for eventuelt å ha større vindusflater og mer tap den veien. Minstekravet her er 3.0 utskiftninger for alle typer bygg.

VENTILASJON

Forskriften inneholder spesifikke % – satser for varmegjenvinning av ventilasjonsluften i ulike typer bygg. Å oppnå dette kravet blir enklere jo mindre utettheter, ettersom det da blir en jevnere innetemperatur og det ikke transporteres varme gjennom utettheter i konstruksjonen. Det stilles også krav til SFP-faktor. Denne faktoren angir forholdet mellom den elektriske effekten som er nødvendig for å drive viftene, og luftmengden som forflyttes i bygget ved hjelp av disse viftene. Dersom det er mange utettheter i bygningskroppen, vil det øke størrelsen på luftmengden som skal forflyttes, varmeveksles og deretter føres ut. Dette vil øke ventilasjonssystemets energibehov. Dersom bygget er så utett at det oppleves trekk, blir dette som oftest kompensert ved å skru opp temperaturen. En heving på 2 °C vil føre til at energiforbruket til oppvarming øker med ytterligere ca. 10 %. Med andre ord vil et ventilasjonsanlegg bruke mer elektrisitet i et bygg med utettheter enn i et bygg med høy lufttetthet. For at ventilasjonsanlegget skal fungere optimalt og for å bruke minst mulig energi, forutsettes en lufttett bygningskropp.

Byggforsk har foretatt en undersøkelse på hva som er det økonomisk mest optimale lekkasjetallet for en enebolig med varmegjennvinning og kom frem til et lekkasjetall under 2,0 h¯¹. Kravet for eneboliger i dag er på 2,5 h¯¹ og andre bygg 1,5 h¯¹. Sintef har også et eget beregningsprogram for dette.

KOMFORT

Trekk er en åpenbar grunn til at lufttetthet er viktig for komforten.Boliger blir mindre og komfortsonen flyttes stadig nærmere klimaskallet. I disse dager bor man praktisk talt “på veggen” i små leiligheter og da vil trekk fra mindre utettheter kjennes lettere. Dersom det skulle være utettheter til andre boenheter vil det være lettere å merke forstyrrelser i komforten i form av matlukt og lyd fra naboen. Lufttetthet mellom enheter er av variert viktighet ut i fra hvilke typer bygg. Laboratorier, sykehus og liknende vil ha et strengere krav til lufttetthet, blant annet på grunn  av smittefare. Verdier for de ulike kravene til intern lufttetthet er ikke nevnt i TEK, men er likevel noe en må fokusere på for å oppnå god komfort. Alle disse faktorene som det nå settes krav til i TEK blir påvirket av bygningens lufttetthet.

FUKTSKADER

Luftlekkasjer gjennom utettheter kan føre til skadelig oppfukting av bygningskonstruksjonen. Dette kan skje på to måter:

  1. Ved vind og slagregn mot en fasade vil det bli et trykkfall utenfra og inn. Regnvann vil da kunne presses inn med luftstrømmen gjennom utettheter.
  2. Ved kondensering kommer fuktigheten innenfra. Varm, fuktig inneluft lekker ut gjennom utettheter i vegger og tak hvor luften avkjøles og avgir fuktighet i form av kondens eller rim.

I områder med hardt vær kan vind og slagregn være et problem. God utvendig tetting er derfor essensielt for å unngå slike fuktpåkjenninger. I kuldeperioder kan en få betydelig fuktoppsamling, av kondens, i form av rim som ved varmere tider vil smelte og renne ned i isolasjonen. Enkelte konstruksjoner har evnen til å ta opp og lagre denne fuktigheten, og dersom konstruksjonen er luftet kan materialene tørke ut igjen i varmere perioder. I en stor del av tilfellene skyldes fuktproblemene dårlig lufttetting. God lufttetthet er med andre ord en forutsetning for å unngå slike fuktproblemer. Dampsperren har som hovedoppgave å redusere dampdiffusjon ut i konstruksjonen. Likevel har den ofte en viktig funksjon for å sikre lufttettheten til en konstruksjon også. Den mengde fuktighet som kan fraktes ut i en konstruksjon gjennom luftstrøm (lekkasjer) er betydelig høyere enn den fuktmengden som kan fraktes ut gjennom dampdiffusjon.