I går gjennomførte IrPa en tetthetsmåling på en villa på Harestua. Huset var prosjektert med et lekkasjetall på 0,97 luftutskiftninger per time, men den faktiske målingen viste kun 0,38 – nesten tre ganger bedre enn forventet. Resultatet betyr betydelig lavere varmetap og årlige strømbesparelser.

Hva betyr lekkasjetallet?

Lekkasjetallet (n₅₀) sier noe om hvor mange ganger luften i boligen skiftes ut per time ved 50 Pascal trykkforskjell. Jo lavere tallet er, jo tettere er boligen – og jo mindre varme forsvinner ut.

Et prosjektert tall på 0,97 er innenfor kravene i TEK17, men 0,38 er i toppsjiktet for norske boliger.

Rask beregning for 450 m²

  • Antatt spesifikt oppvarmingsbehov for en stor bolig i Norge: ca. 110–130 kWh/m² per år (litt lavere for nye, godt isolerte hus).

  • 450 m² × 120 kWh/m² ≈ 54 000 kWh/år totalt oppvarmingsbehov.

  • Ved lekkasjetall 0,97: ~20–25 % av dette kan forsvinne som infiltrasjonstap → 10 800–13 500 kWh/år.

  • Ved lekkasjetall 0,38: ~8–10 % → 4 300–5 400 kWh/år.

Med et oppvarmingsbehov på rundt 54 000 kWh i året, ville en villa av denne størrelsen og med et lekkasjetall på 0,97 normalt tape 10 800–13 500 kWh gjennom luftlekkasjer.
Takket være det lave måleresultatet på 0,38 reduseres dette varmetapet til kun 4 300–5 400 kWh per år.
Det betyr en besparelse på 6 500–8 000 kWh årlig, som tilsvarer 6 500–12 000 kroner spart avhengig av strømpris – hvert eneste år.