Integritetstester
av gasslokkeanlegg

Ved installasjon av gasslokkeanlegg skal det utføres en integritetstest

Norges første og eneste profesjonelle aktør på integritetstester

Integritetstester i hele Norge

Ved installasjon av gasslokkeanlegg må det utføres en integritetstest. IrPa er det eneste profesjonelle firmaet i Norge som utfører integritetstester i henhold til EN 15004.

En integritetstest avdekker hvor lenge en slokkegass holder seg i rommet, for å ivareta materiell. Vi kan også beregne arealet trykkavlastningen / ventileringen når gassen utløses.

Vi har også utstyr og kompetanse til å utføre etter følgende standarder: NFPA2001, ISO 14520, APSAD R13, AS 4214, VdS 2380(Inerts), VdS 2381(Halocarbons).

Integritetstest kalles også romintegritetstest, door fan test eller enclosure integrity test. Tidligere ble den ofte kalt integrasjonstest.

Enclosure integrity testing

An enclosure integrity test, also called a door fan test or integritetstest, documents how long a room with a gas suppression system holds the extinguishing gas, and whether the pressure relief is sized correctly. We test according to NS EN 15004, ISO 14520, NFPA 2001, APSAD R13, AS 4214 and VdS, onshore and offshore.

Vanlige spørsmål

Hva er en integritetstest?
En test som måler hvor tett et rom med gasslokkeanlegg er, og beregner holdetid og trykk ved utløsning. Den kalles også integritetstest eller door fan test.

Hvor lang holdetid kreves?
NS EN 15004 og ISO 14520 krever normalt minst 10 minutter i høyden med brennbart materiale.

Må gassen utløses?
Nei. Testen gjøres med vifte og trykkmålinger, uten å slippe ut gass.

Hvor ofte bør det testes?
Ved overlevering, etter ombygging og ved jevnlig kontroll, ofte årlig. Les mer om inergen og holdetid.

32 17 88 00

post@irpa.no

Integritetstesting økte i aktualitet i løpet 1990-tallet.

Integritetstester i sammenheng med gasslokkeanlegg har blitt brukt siden slutten av 1980 tallet, men økte i aktualitet i løpet av andre halvdel av 1990 tallet.

Man benytter integritetstester for å kalkulere holdetiden (rommets evne til å holde på slokkegassen), for å bestemme høyeste trykk (peak pressure) i løpet av utløsningstiden, og for å beregne riktig størrelse på trykkavlastning som ivaretar rommets integritet. Før man tok i bruk integritetstester ble det benyttet fullskalatester for å bestemme holdetid og høyeste trykk, som da var i fokus. Hovedårsaken til at man begynte å ta i bruk integritetstester var for å spare kostnader.

Integritetstesting økte i aktualitet i løpet av andre halvdel av 1990 tallet. Dette skyldtes i hovedsak at man begynte å bruke inert slokkegasser som erstatning for Halon 1301 som ble forbudt produsert i 1994. Dette etter en beslutning tatt i 1989 da Montreal protokollen fastslo at halon var skadelig for ozonlaget. Bruk av Inert slokkegasser førte til at det ble større fokus på to forhold: rom-integritet og trykkavlastning. Integritetstesting var først vanlig praksis bare for Inert slokkegasser, og dette var problematisk da halokarbonslokkegasser kan produsere høye trykk på nivå med inert slokkegasser. Begge typer slokkegasser går under benevnelsen Clean Agent.

Integritetstesting er nå et krav som beskrives i standarder for design og utførelse av gasslokkeanlegg, som NS EN15004, NFPA 2001 og ISO14520, samt i gasslokkesystem manualer utgitt av produsentene, og omfatter nå alle typer Clean Agents.