Blog

(Norwegian) Luftlekkasjer for 500 milliarder dollar årlig

luftlekkasjer i bygg

Sorry, this entry is only available in Norwegian Bokmål. For the sake of viewer convenience, the content is shown below in the alternative language. You may click the link to switch the active language.

Bygg er den største enkeltforbrukeren av energi og står for vel 40% av alt forbruk. I følge det internasjonale energibyrået (IEA) brukes halvparten av dette til oppvarming og nedkjøling av bygningskroppene. Videre, etter IEA sine beregninger og måledata lekker 1/4 av den brukte energien ut av bygningene i luftlekkasjer. Beregner vi det om, materialiserer det seg til drøyt 5% av all energi, eller 500 milliarder dollar som lekker ut av byggene våre årlig.

 

Et halvt oljefond

Verden bruker ca 10% av BNP på energi. Verdens BNP ligger på litt over 100 000 milliarder dollar (109). All verdens energi beløper seg til 100 000TWh årlig.  I TWh bruker bygg dermed 40 000. I andel av BNP er det 4% eller 4 000 milliarder dollar. Regner vi videre bruker vi 20 000TWh på oppvarming og kjøling, og ut i uttettheene ryker 1/4 del av dette som materialiserer seg til 5 000 TWh, eller 500 milliarder dollar (5% av all energi og 0,5% av BNP). Til sammenlikning er det norske oljefondet på 1 000 milliarder dollar. Ut i luftlekkasjer går dermed et halvt oljefond årlig.

Sammenlikner vi det på en annen måte er snitt BNP per innbygger i verden 15 000$. På bygg går dermed 600 dollar i energi per person, 300 dollar på oppvarming og kjøling og  75 daller i luftlekkasjer.

“Luftlekkasjer  for 500 milliarder dollar årlig, eller en halv prosent av verdens BNP”

 

Luftlekkasjer, kartlegging og tiltak

For å dokumentere tetthet i bygninger må det måles. Å måle tetthet er en side, men hvordan finner man ut hvor luftlekkasjene er? For å danne et grunnlag for tiltak er det essensielt å hvite mer om hvor luftlekkasjer oppstår. Tidligere har det bare vært en håndfull arbeidskrevende metoder for dette. Termografering av bygningskroppen, gjennom å se på temperatur differanse på overflaten. En kan også bruke sporgasser for å følge luftstrømmene til luftlekkasjer. En ny og tredje metode er å måle trykkutjevning ved spesifikke punkter i bygningsmassen.

 

Venturigo

Venturigo systemet for tetthetkontroll av bygg har trådløse noder plassert på strategiske punkter i bygningsmassen. Ved å sette bygget under trykk, slippe opp trykket og måle hvor trykkutjevningen er raskest vil man kunne si noe om hvor i bygningskroppen luftlekkasjene er størst. I videoen under ser du hvordan systemet fungerer og hvordan nodene kan brukes til å kartlegge luftlekkasjer.

Trykktesting av bygg

I IrPa leverer vi tettheskontroller av luftlekkasjer med Venturigo systemet. Vi tester alle typer bygg og satte nylig rekorder i Norden og i De forente arabiske emirater gjennom Green Building Solutions International (GBSI).

Vi tar på oss alle typer oppdrag og størrelser bygg. Ta kontakt i dag så ser vi på ditt prosjekt.

 Informasjon til denne artikkelen er hentet fra:
– Det internasjonale energibyrået:
– Energy efficiency requirements in building codes, energy efficiency policies for new buildings
  – Technology Roadmap Energy efficient building envelopes
– Hessedal, J (2016). Energisparetiltak fra et kost- & nytteperspektiv, vurdert mot energimerkeforskriften. Trondheim,  Masteroppgave ved UiT
Byggenæringen

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *