Blog

Luftlekkasjer for 500 milliarder dollar årlig

luftlekkasjer i bygg

Bygg er den største enkeltforbrukeren av energi og står for vel 40% av alt forbruk. I følge det internasjonale energibyrået (IEA) brukes halvparten av dette til oppvarming og nedkjøling av bygningskroppene. Videre, etter IEA sine beregninger og måledata lekker 1/4 av den brukte energien ut av bygningene i luftlekkasjer. Beregner vi det om, materialiserer det seg til drøyt 5% av all energi, eller 500 milliarder dollar som lekker ut av byggene våre årlig.

 

Et halvt oljefond

Verden bruker ca 10% av BNP på energi. Verdens BNP ligger på litt over 100 000 milliarder dollar (109). All verdens energi beløper seg til 100 000TWh årlig.  I TWh bruker bygg dermed 40 000. I andel av BNP er det 4% eller 4 000 milliarder dollar. Regner vi videre bruker vi 20 000TWh på oppvarming og kjøling, og ut i uttettheene ryker 1/4 del av dette som materialiserer seg til 5 000 TWh, eller 500 milliarder dollar (5% av all energi og 0,5% av BNP). Til sammenlikning er det norske oljefondet på 1 000 milliarder dollar. Ut i luftlekkasjer går dermed et halvt oljefond årlig.

Sammenlikner vi det på en annen måte er snitt BNP per innbygger i verden 15 000$. På bygg går dermed 600 dollar i energi per person, 300 dollar på oppvarming og kjøling og  75 daller i luftlekkasjer.

«Luftlekkasjer  for 500 milliarder dollar årlig, eller en halv prosent av verdens BNP»

 

Luftlekkasjer, kartlegging og tiltak

For å dokumentere tetthet i bygninger må det måles. Å måle tetthet er en side, men hvordan finner man ut hvor luftlekkasjene er? For å danne et grunnlag for tiltak er det essensielt å hvite mer om hvor luftlekkasjer oppstår. Tidligere har det bare vært en håndfull arbeidskrevende metoder for dette. Termografering av bygningskroppen, gjennom å se på temperatur differanse på overflaten. En kan også bruke sporgasser for å følge luftstrømmene til luftlekkasjer. En ny og tredje metode er å måle trykkutjevning ved spesifikke punkter i bygningsmassen.

 

Venturigo

Venturigo systemet for tetthetkontroll av bygg har trådløse noder plassert på strategiske punkter i bygningsmassen. Ved å sette bygget under trykk, slippe opp trykket og måle hvor trykkutjevningen er raskest vil man kunne si noe om hvor i bygningskroppen luftlekkasjene er størst. I videoen under ser du hvordan systemet fungerer og hvordan nodene kan brukes til å kartlegge luftlekkasjer.

Trykktesting av bygg

I IrPa leverer vi tettheskontroller av luftlekkasjer med Venturigo systemet. Vi tester alle typer bygg og satte nylig rekorder i Norden og i De forente arabiske emirater gjennom Green Building Solutions International (GBSI).

Vi tar på oss alle typer oppdrag og størrelser bygg. Ta kontakt i dag så ser vi på ditt prosjekt.

 Informasjon til denne artikkelen er hentet fra:
– Det internasjonale energibyrået:
– Energy efficiency requirements in building codes, energy efficiency policies for new buildings
  – Technology Roadmap Energy efficient building envelopes
– Hessedal, J (2016). Energisparetiltak fra et kost- & nytteperspektiv, vurdert mot energimerkeforskriften. Trondheim,  Masteroppgave ved UiT
Byggenæringen

Leave a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *